ROADTRIP TIL SKELETON COAST

Nå har vi kommet hjem fra helgens roadtrip, og den har vært helt topp! Vi dro av gårde fredag formiddag og stoppet innom Spar for litt lunsj- og vannhandling før vi måtte returnere hjem fordi ”noen” hadde glemt å ta med truser. Kremt.. Så satte vi kursen mot Kamanjab, en latterlig liten by mellom Otjiwarongo og kysten. Der fant vi oss godt til rette på fantastiske Kamanjab Rest Camp, vanskelig å forklare, men det var utrolig fint der og en veldig hyggelig tysk dame som drev stedet. Sjeldent man møter så gjestfrie og herlige mennesker som henne hjemme i Norge.

På ettermiddag dro vi til en Himbalandsby i nærheten av Kamajab. Himbaer er et folkeslag som bor nord-vest i Namibia. De lever og bor veldig spesielt. Blant annet vasker de seg aldri med vann, men smører inn kroppen i en slags rød leire. Dette vaske-ritualet bruker de tre timer på hver dag før solen står opp. Damene kler seg minimalt, de har stort sett bare et skinnstykke rundt livet, og masse smykker. Smykkene symboliserer noe, for eksempel kjønn og hvor mange barn man har. Håret fletter de på en spesiell måte og gnir det inn med aske for å unngå parasitter. Utenpå dette igjen smører de den røde leira. Det tar tre dager å ordne håret sånn, også varer det i tre måneder før de må gjøre det på nytt. Middagskjelene blir heller ikke vasket, de bare settes ned på bakken så kommer geitene og ”spiser dem rene”. Ellers er det lov for en mann å ha flere koner så lenge han har råd til å betale for dem. Hver kone koster fire eller fem kuer. Himbaene bor i hytter som er laget av kumøkk og vann, med skjelett av tre.

På kvelden ordnet den snille damen på rest campen grill og grillmat til oss, og fikset i stand et kjempekoslig bord ute. Der ble vi sittende til vi skulle sove. Etter vi har lagt oss så sitter jeg og skriver litt i dagboken min, mens Jeanette som jeg delte bungalowen med er i ferd med å sovne. Plutselig våkner hun av en spesiell fuglelyd og snur seg mot meg og spør om jeg også hørte lyden. Plutselig sier hun : ”Anita, gå rolig over hit og sett deg i sengen min!” Jeg blir vettaskremt og bykser over i hennes seng uten å vite hva som skjer. Da hadde en gekko plutselig kommet inn gjennom åpningen mellom taket og veggen og løp nedover veggen rett over meg. Så så vi ikke hvor den ble av og begge to var livredde og visste ikke hva vi skulle gjøre. Etter en stund manner Jeanette seg opp og begynner å demontere sengen min for å finne den, og nedi et hulrom under sengebunnen min sitter den helt stille. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, men etter å ha sett litt på den begynner vi å synes den er litt søt og skjønner at den muligens er like redd som oss. Til slutt får Jeanette jaget den opp veggen og ut gjennom åpningen igjen, mens jeg filmer hylende. Var litt vanskelig å sove etterpå, men noen timer ble det hvertfall.

På lørdag morgen reiste vi videre igjen, på vei til Skeleton Coast. Det var grusvei hele veien, og ettersom det ikke har regnet på over en uke til tross for at det er regntid ble det ganske mye støv i bilen. På veien så vi noen morsomme dyr, blant annet struts, esler og springbukk. Det er også veldig fascinerende hvordan terrenget forrandrer seg. Jeg lukket øynene i fem minutter og da gikk det fra å være masse busker og trær til plutselig å være ørken med bare fjell og sand. Det var også veldig imponerende når vi kom ut til kysten å se havet møter ørkenen. Namibia er visstnok det eneste landet i verden der ørken møter hav. Når vi først var ved sjøen benyttet vi muligheten til å duppe oss litt. Det var veldig masse bølger så vi måtte bare hoppe i bølgene helt inntil land. Det er veldig farlig å bade der, det er ikke uten grunn kysten har fått kallenavnet Skeleton Coast, men vi hadde det hvertfall gøy i vannkanten og fikk til og med solet oss litt før vi dro videre mot Khorixas.

I Khorixas fikk vi en luksusleilighet til 800 dollar, det vi si ca 640 kr. Der var det kjempefine dobbeltsenger, stue, kjøkken, boblebad osv, så vi var kjempefornøyde – helt til de plutselig sa 2000 dollar istedenfor. Da satt vi oss i bilen og kjørte hjem til Otjiwarongo istedenfor.