TIME OF MY LIFE

Da var tre måneder gått og jeg er tilbake i Norge. Det er fantastisk og litt kjedelig på en gang :)

Kom hjem mandag kveld etter en lang tur hjem! Ettersom vi tilbrakte siste uken vår i Afrika i Sør-Afrika og flyet vårt hjem gikk fra Namibia, måtte vi onsdag morgen fly fra Cape Town til Windhoek i Namibia, deretter fra Windhoek til Sør-Afrika igjen (Johannesburg) og så videre til London hvor vi landet torsdag morgen. Derfra var det ikke lange biten igjen før vi var hjemme - trodde vi! Vi stresset oss gjennom den svære flyplassen og sikkerhetskontroll og mye surr og fikk gå ombord i flyet og satt oss ned klare til avgang. Så nære var vi å komme hjem torsdag formiddag! Noen minutter før flyet skulle lette fikk vi beskjed over høytaleren at de hadde bestemt seg for at flyturen måtte kanselleres på grunn av asken etter vulkanen på Island..

Sånn gikk det til at vi tilbrakte to dager på flyplassen i London, en dag i byen, deretter tok vi tog til Harwich og sov på fergeterminalen natt til søndag, så ferge søndag morgen over til Nederland der pappa og pappaen til Lise kom og hentet oss. De hadde kjørt hele veien fra Oslo, plukket oss opp, også kjørte oss hele veien hjem igjen.. Det er pappaene sine det! TAKK!


Nok om det kjedelige, her kommer siste innlegg på denne bloggen! Vanskelig å skulle oppsummere denne turen i et innlegg, vi har opplevd så utrolig masse både på godt og vondt. Det har vært en fantastisk opplevelse som jeg aldri ville vært foruten!! Jeg er så takknemlig for at jeg fikk muligheten til å være med på denne turen og så glad for at jeg benyttet meg av den muligheten. Vi har virkelig fått sett hvor store forskjeller det er i verden og fått et nytt perspektiv på saker og ting. Vi har stiftet nye bekjentskaper og gode venner der nede på tvers av hudfarge, bakgrunn og kultur. Genrelt har jeg hatt tre fantastiske, utrolige, herlige måneder som har gitt meg så mye og som jeg aldri kommer til å glemme! Takk til alle som har fulgt med på bloggen og lagt inn kommentarer (som jeg har satt veldig stor pris på!) og ikke minst tusen takk til alle som har vært med på å gjøre denne turen til THE TIME OF MY LIFE!


Over og ut!

SOSSUSVLEI

LISE OG ANITA

Denne helgen dro jeg og Lise til Sossusvlei. Reisefølget bestod av oss, Scobie som igjen var sjåfør, reiseleder, kokk osv, svenske Jonna, Joachim og Carolin, norske Marte og Simen og namibiske Winslo. Avresie var kl 05.00 fredag morgen, etter et par timer med søvn.. Sov litt i bilen, men prøvde også å få med meg en del av naturen, hvertfall etter soloppgang. Stoppet og spiste frokost på en liten rasteplass med fantastisk utsikt! Bildene sier ikke halvparten! Hadde en liten stopp på en lodge hvor det var mange søte gamle biler.

Etter vi ankom lodgen spise vi lunsj, slo opp telt, slappet av ved bassenget og tok oss en pils i baren. Jeg og Lise var også så heldige å bli påspandert en tequila... På kvelden var det grilling og øl på teltplassen vår, veldig hyggelig! Sov godt og trangt, tre stykker i et minitelt, og jeg vant plassen i midten og i tillegg hadde jeg ikke pute! Flaks! Var en lettelse da vekkerklokka ringte 05.30 og jeg kunne gå ut av teltet igjen.

Lørdag morgen bar det avgårde til dune 45 for å se på solnedgangen fra toppen av sanddyna. Noen av oss nådde toppen, andre kastet inn håndkleet halvveis. Helt fantastisk på toppen av sanddyna da solen tittet over kanten og kastet lys og skygger rundt oss, og også herlig å løpe barbeint ned sanddyna etterpå!
Turen gikk videre til death vlei, som var fantastisk. 900 år gamle døde trær som vi klatret i og som ga meg "et par" fliser i hendene. Heldigvis hadde vi med oss sykepleierstudent Simen som prøvde å reparere meg.

Sossusvlei var neste på dagsorden. Fikk også sett en sidewinder, en slange som beveger seg sidelengs. Ganske fasinerende. Må også nevne at det begynte å bli helt ufattelig varmt, og vi hadde drukkte opp det vi hadde av vann. Det var derfor en lettelse å komme tilbake til bilen, der kaldt vann og øl ventet, og deretter lunsj på lodgen.

Slappet av noen timer ved bassenget, baren og teltplassen før vi dro avgårde igjen for å stikke innom en canyon før vi skulle få med oss solnedgangen fra en annen sanddyne. Canyonen var fantastisk. Solnedgangen var... tja.. Kom til sanddynen og klatret opp på første topp. Høye i hatten som vi var bestemte vi oss for å klate til neste topp, som viste seg å ikke være en topp, og det var ikke neste topp eller neste topp eller neste topp heller. Vi ga sanddynen kallenavnet "the never ending dune" og ble gode og svette, slitne, anpustne og halvdøde før vi til slutt nådde noe vi ble enige om å kalle toppen. Solen hadde til vår skuffelse allerede gått nesten helt ned, men vi ble sittende og nyte siste dagslyset og slappe av en liten stund før vi måtte komme oss ned igjen. Å klatre opp sanddyner er SLITSOMT!

Ble grilling igjen når vi kom tilbake til teltplassen. Vil også nevne den helt utrolig fantastiske stjernehimmelen man ser her nede. Har aldri sett så mange stjerner hjemme, og de er ikke bare over oss, de omringer oss. Kanskje fordi landskapet er så åpent, så virker himmelen så mye større.

Sov trangt og godt i midten av teltet denne natten også, men denne natten hadde jeg hvertfall pute og var såpass sliten fra lite søvn og mye varme at jeg sovnet nokså greit uansett.

Søndag morgen var jeg førstemann oppe kl 6! Også den dagen vi kunne sove så lenge vi ville.. Hade en behagelig og rolig morgen med en deilig dusj før jeg satte meg i stillheten og leste litt, mens de andre stod opp litt etter litt. Spiste frokost og drakk kaffe, slo ned teltene og pakket sammen alt før vi etter hvert begynte tilbaketuren..

Takk til Lise, Jonna, Joachim, Carolin, Marte, Simen, Winslo og Scobie for en fantastisk helg! Virkelig en av de beste jeg har hatt her nede.



På tirsdag var det forøvrig tid for å bli et år eldre! De fantastiske jentene jeg reiser sammen med vekket meg med bursdagssang, gave, kaffe og sjokolade på sengen. Kjempekoslig! Utrolig fin gave og mange koslige kort og brev jeg hadde fått med meg hjemmefra når jeg dro. Litt tårer i øynene da jeg leste de, det var utrolig hyggelig! Vi gikk en siste tur til Spar og Mr. Price, og jeg og Lise dro en siste tur og besøkte barnehagene vi hadde vært i første delen av oppholdet. Fint og trist å se barna igjen og si ha det for siste gang. Håper de klarer seg bra i livet, selvom de ikke har det beste forutsetningene.. De sang også bursdagssang for meg, fantastisk!

Så var det pakking av alle eiendeler vi hadde med oss hjemmefra og som vi har kjøpt her nede, og jeg skal innrømme at det ikke bare var litt.. Det tok tid, men vi kom i mål!

Så var det workshop med alle lærerene i barnehagene i Otjiwarongo. Vi holdt workshopen om læring gjennom lek, og det gikk bra. Vi lærte de noen sanger og leker og snakket om viktigheten av å la barna lære gjennom lek og ikke bare tradisjonell undervisning. Interessant, og jeg fikk enda en bursdagssang!

Jeg og Lise hadde bestemt oss for å reise tilbake til Windhoek allerede tirsdag kveld for å tilbringe bursdagskvelden sammen med vennene vi har fått der og få sagt ordentlig ha det. Vi kastet oss rundt etter workshopen og var i Windhoek i 20-tiden. Spiste springbok-kjøtt til middag på en tysk restaurant og det var helt utrolig godt! Kanskje det beste kjøttet jeg noen gang har spist. Etterpå ble det en liten tur ut, selvom det ikke var så mye liv på en tirsdagskveld var det hyggelig. Vi var også innom en bar i Katatura, ghettoen i Windhoek, og det var interessant! Morsomt å ha sett sånne steder også. Møtte en noe spesiell gutt der som blant annet sa "The doctor say I'm mentaly disturbed, but I think I'm fine!". Personlig er jeg litt usikker!

Akkurat nå sitter jeg på en kafé i Windhoek sentrum og skriver mitt siste blogginnlegg fra Namibia! Har sagt ha det til alle nye venner her nede og synes det er ganske trist. Litt rar følelse i magen, har møtt så mange bra mennesker og man vet jo aldri når eller om man får se de igjen, selvom jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å møte noen av de før eller senere. Bussen til Sør-afrika går om litt over 2 timer, og 21 timer i buss venter oss.. Håper på at siste uken av Afrika-eventyret blir like bra som de første 11,5 har vært!

Snakkes i Sør-Afrika! :)

ST. ANGELA KINDERGARTEN + WINDHOEK-HELG

Nå har jeg vært i den nye barnehagen, St. Angela, i et par uker allerede. Denne barnehagen er bare et par minutter å gå unna der vi bor og er av en helt annen standard enn den jeg var i før. Barnehagebygningen er et ordentlig hus som er delt inn i 4 rom + do, med innlagt vann og strøm og ganske masse leker, bøker, hyller osv. Det er mange barn, men de er tre lærere og barna er delt inn etter alder i en pre-primary class, en middle class og en baby class. Jeg har vært litt i alle klassene. Selvom opplegget varierer litt i kvalitet er det hvertfall et slags opplegg for alle klassene hver dag. I tillegg har de en stor og fin utelekeplass som de bruker hvertfall et par timer hver dag (med mindre det regner), med litt forskjellige lekeapparater og masse skygge. Herlig!Undervisning i middle class

Potetløp.

Sekkeløp.

Utelekeplassen er av annen kaliber enn den i Redemption!

"Teacher, you look white!"

I helgen var jeg og Lise i hovedstaden Windhoek igjen. Vi tok en lokal bil dit, det var interessant. Det fungerte sånn at vi gikk bort på en stor parkeringsplass der vi ble omringet av folk som lurte på hvor vi skulle. Vi fikk etter hvert satt oss inn i en bil som skulle til Windhoek og måtte vente på at bilen ble fylt opp. Bilen var av type gammel og illeluktende, men vi klaget ikke! Kom oss etter et par-tre timer til backpackeren vi skulle bo på, Paradise Garden. Var et hyggelig sted med masse tyske ungdom, et ålreit rom vi delte med to andre jenter, fint bassengområde, felles bad og kjøkken til 90 N$ per natt (ca 70 kr).

Torsdag spiste vi middag med Scobie rett etter vi kom frem, så var vi hjemom og slappet av og skiftet og ordnet oss før vi dro ut på karaokebaren vi også var forrige gang. Det var gøy denne gangen også og det ble et par sanger på oss. Vi møtte også noen andre norske jenter der, de var sykepleierstudenter fra Høgskolen i Hedmark. Vi dro etter hvert videre til en nattklubb som het Fashion Bar og danset til moderne Afrikansk (Namibisk) musikk. Slutter aldri å fasinere meg over hvordan afrikanerne danser, de er helt rå! Det var veldig gøy hvertfall, og helt supert å ha med seg et par lokale gutter som passer på oss så vi slipper å være utrygge og kommer oss trygt hjem igjen.

Fredag var vi oppe i 10-tiden og dro selvfølgelig rett på shopping! Ellers var vi en tur på Cafe Zoo der det er gratis internett og snakket med både Martin og Daniel på Skype! Det var superhyggelig å høre noen kjente stemmer igjen :) Spiste Oryx-stek til middag på Joe's Beerhouse, der Scobie etterhvert plukket oss opp og kjørte oss hjem for å skifte før det bar ut på dansing igjen. Nok en gøy kveld!

Lørdag var det også opp på shopping og suvernir-kikking før vi dro tilbake til backpackeren og slappet av litt ved bassenget. Både på torsdag og fredag møtte vi en hyggelig gutt som het Isac som er manageren på en vinbar som heter "Winebar", og på lørdag ble vi invitert dit på vinsmaking i solnedgangen. Der møtte vi også Scobie og Shaun som hadde med seg Simen, en norsk sykepleierstudent. Det var hyggelig. Etterpå prøvde Shaun og Scobie å få med oss inn på et bryllup, men det gikk dessverre ikke, så vi dro og spiste middag på en kinesisk restaurant. Vi dro på Joe's for å møte noen svensker som guttene kjente så, tro det eller ei, bar det ut på nattklubb igjen!

Søndag kjente vi at nattklubb tre dager på rad var litt slitsomt, så vi fikk ikke alt for mye ut av dagen. Scobie kjørte oss på en liten "sightseeing" blant annet til et sted med utsikt over hele byen. Ellers fikk vi omsider pakket sammen og reist tilbake til Otjiwarongo i 17-tiden. Vi brukte samme transportmetode tilbake igjen. Når vi kom til parkeringsplassen der vi skulle finne en bil var det tre menn som seriøst spurtet til taxien vår og begynte nesten å sloss om bagasjen vår for å få oss i bilen sin. Syke greier! Vi fikk hvertfall bil fort og den luktet ikke vondt engang! Hjemme igjen i 19.30-tiden etter en morsom helg i captial city!

ETOSHA

I helgen tok jeg og Lise turen til nasjonalparken Etosha! Anjas venn, Scobie, som vi møtte i Windhoek var reiseplanlegger, sjåfør, kokk og hyggelig selskap. Han plukket opp to trøtte tryner rundt halv 8 lørdag morgen, vi hadde nemlig sjekket ut ”DownTown”, utestedet i Otjiwarongo på fredag og sovet ca 2 timer før vi måtte opp og pakke.

Vi stakk innom Spar og handlet inn mat for helgen før vi satte kursen nordover. Lise kapret baksetet og sovnet relativt fort, mens jeg hadde ansvaret for å holde sjåføren med selskap. Selv om jeg mot alle forventninger klarte å holde meg våken var jeg nok kanskje ikke tidenes selskap.

Kort sagt var det en kjempehyggelig helg med campingliv, teltoppsetting, basseng, grilling, øl, giraffer, sjakaler, zebraer, gnuer, springboker, timon og pumbaer, elefanter på nært hold og mye latter og glede.

Zebraer så vi mange av. Haugevis!

En gjeng med gnuer i skyggen av et tre.

Vel fremme på campingplassen, strålende fornøyd!

Impala.

Scobie setter opp telt.
Og Lise setter opp telt.

Lise kjører bil på gæren side av veien! Ikke nok med det, men rattet var tilogmed på gæren side!

Campingplassen vår første dagen. Koslig!

Denne sjakalen kom og spiste opp middagsrestene våres - rett fra hånda!

Lilac-breasted roller. Hvertfall det den lignet mest på i brosjyren. Den var fin!
Anita, Lise og Scobie utenfor den andre lodgen vi sov på som lignet litt på Kardemommeby!

Ti minutters avslapning ved bassenget i "Kardemommeby" før elefantjakten.

Denne elefanten kom skummelt nærme bilen og blåste i snabelen sin! Uuæææ!

Giraffen Laffen gir alltid blaffen i om det er fløte nok i kaffen!

ERINDI - SAFARI OG LUKSUSLIV!

Denne helgen gikk turen til Erindi! Erindi er en stor park med masse ville dyr og en fantastisk luksuslodge. Vi ankom fredag ettermiddag, og fikk utdelt to kjempefine rom med utsikt mot et vannhull der mange dyr kommer for å slukke tørsten og kjøle seg ned. Hele helgen var alt inkludert i prisen som vi betalte for lenge siden, så det føltes nesten som det var gratis. Vi kunne bestille hva vi ville fra baren, og det var helt fantastiske måltider. Spiste blant annet snegler i hvitløkssmør (utrolig godt!), oryxstek med champignonsaus, friterte scampi med sweet chili-saus, salat, kyllingboller med innbakt skinke og ost og masse annet herlig! Rett utenfor restauranten var det et stort vannhull der det var krokodiller og flodhester, og andre dyr kom innom innimellom.

Flodhestbaby til venstre og resten av flodhestfamilien til høyre i bildet. Flodhestene oppholder seg i vannet hele dagen, fordi hvis de går på land svetter de blod!

Lørdag morgen stor vekkerklokken på 5.30. Da var det opp og spise frokost, som bestod av blant annet mange forskjellige typer egg, kokken stod der og stekte egget sånn du ville, bacon og forskjellige skinker, cornflakes og yoghurt, grøt, lapper, muffins og masse mer. Vi satt oss gode og mette i safaribilen kl 6.30. Noe av det første vi så på safarien var en svær han-løve! Den lå i solen og slappet av, og vi kjørte nesten helt inntil, den var kanskje 5 meter unna på det nærmeste. Den var veldig fredlig og rolig, virket nesten ikke som den brydde seg om oss i det hele tatt. Ellers fikk vi se flere løver, giraffer, kudu, oryx, springbok, vortesvin med mer. Safarien varte i ca tre timer.

Soloppgang i Afrika. Nydelig.

Løvene sover ekstremt mye, også jakter de og spiser, også sover de ekstremt mye igjen.

Dette er en gammel og lat løve. Han lar ofte damene jakte for seg, så går han og spiser også legger han seg igjen. Men flott er han!

Oryx. Flotte å se på og smaker fantastisk!

Kudu-dame. Manne-kuduene er enda stiligere for de har krøllete horn. Smaker også godt.

Vi slappet av i stolene på restauranten en stund etter vi kom tilbake, med litt ”gratis” drikke og med utsikt over vannhullet. Plutselig kom det tre elefanter masjerende! Fantastisk! Vi hadde fått beskjed om at det bare var 14 elefanter i hele parken, så vi måtte ikke ha for store forventninger om å få se de. Men der kom de, og vi ble helt i hundre! De kom helt ned til vannhullet, så de var bare omtrent ti meter fra oss. Plutselig ser vi at det kommer en hel haug til, og det er med flere babyelefanter! Det var til sammen 13 stykker. Den minste var bitteliten og utrolig søt.

Denne gjengen kom på besøk når vi satt og slappet av på lodgen. Uforglemmelig!

Etterpå var det lunsj, som også var helt nydelig, så var det kaker og kaffe og deretter var vi igjen klare for safari. Denne gangen fikk vi se flere løver, giraffer, flodhester, krokodiller, kudu, oryx, springbok, gnu og høydepunktet –zebra! De er helt fantastisk flotte, og var heller ikke vanlig å se (hvertfall sa de det til oss, kanskje sant, kanskje for å få oss til å føle oss spesielle). På slutten av safarien stoppet vi på en plass og så på solnedgangen, mens vi fikk vin, øl, brus, whisky eller noe annet alkoholdholdig drikk. Da vi dro derfra var det mørkt og resten av veien hjem dro vi igang allsang på safaribilen og fikk med oss både sjåføren og de andre menneskene som var der. God stemning! Zebraer. Sorte med hvite striper eller hvite med sorte striper? Hvertfall vakre og raske!

Giraffamilie. Giraffer er også fantastiske skapninger og de eneste som går som dinosaurene, med begge høyrebeina samtidig og begge venstrebeina samtidig. De har heller ikke noen lyd og kommuniserer med ørene, og når de blir født detter de 2 meter ned og deiser i bakken. Ikke rart de er litt rare!

Fem fornøyde jenter var tilbake til middag, og var enige om at vi hadde sett alle dyrene som vi hadde håpet på å se bortsett fra nesehorn, men vi sutret ikke av den grunn. Forsynte oss rikelig av den herlige maten og hadde ikke før begynt å spise før Lise Margrethe påstår at det kommer flere elefanter til vannhullet. Lise snur seg og ser og utbryter: ”det er ikke elefanter, det er nesehorn!” Og sannelig står det ikke plutselig to nesehorn ved vannhullet rett utenfor! Vi blir igjen helt i ekstase og løper ut for å se de bedre. For en dag!

Nesehornene som gjorde dagen helt komplett.

Søndag morgen var det opp til 5.30 igjen for ny frokost og safari. Ettersom noen av oss ikk hadde sett elefantene på lørdag var det ytret stort ønske til sjåføren om å se de, og det ønsket ville han innfri. Så bar det ut på elefantjakt. En del av dyrene i Erindi er merket sånn at de kan søke etter de og finne ut hvor de er, så lenge de er innenfor 500 meter. Etter rundt en halvtimes tid fant vi elefantene. De var ganske svære når man var nede på bakken like ved siden av dem, og i tillegg var de ganske agressive fordi de hadde små barn. Det hele ble ganske spennende, et par ganger måtte vi flykte, men så roet de seg og vi nærmet oss igjen. Så lenge barna var et stykke unna var det nokså rolige, men når barna var i nærheten ville de ha oss bort. Jeg syntes det var kjempespennende, mens noen syntes det ble i skumleste laget.

Elefantbæsj. Vi nærmer oss!

Elefantokse. Snill som et lam så lenge barna er trygge.

Da vi kom tilbake til lodgen igjen var det fortsatt frokost, så vi spiste like gjerne litt til, mens vi satt og slappet av på restaurant-verandaen og så på dyrene ved vannhullet. Det var stort sett det vi gjorde resten av dagen til vi ble hentet. Fikk med oss lunsjen også, før vi ble hentet og måtte ta farvel med luksuslodgen, vannhullet, bassenget og den herlige helgen og reise tilbake til Otjiwarongo igjen.

Denne lille skilpadden fant vi på vei hjem fra Erindi. Søt, men engstelig!

Kort oppsummert en helt fantastisk helg som jeg aldri vil glemme!