ST. ANGELA KINDERGARTEN + WINDHOEK-HELG

Nå har jeg vært i den nye barnehagen, St. Angela, i et par uker allerede. Denne barnehagen er bare et par minutter å gå unna der vi bor og er av en helt annen standard enn den jeg var i før. Barnehagebygningen er et ordentlig hus som er delt inn i 4 rom + do, med innlagt vann og strøm og ganske masse leker, bøker, hyller osv. Det er mange barn, men de er tre lærere og barna er delt inn etter alder i en pre-primary class, en middle class og en baby class. Jeg har vært litt i alle klassene. Selvom opplegget varierer litt i kvalitet er det hvertfall et slags opplegg for alle klassene hver dag. I tillegg har de en stor og fin utelekeplass som de bruker hvertfall et par timer hver dag (med mindre det regner), med litt forskjellige lekeapparater og masse skygge. Herlig!Undervisning i middle class

Potetløp.

Sekkeløp.

Utelekeplassen er av annen kaliber enn den i Redemption!

"Teacher, you look white!"

I helgen var jeg og Lise i hovedstaden Windhoek igjen. Vi tok en lokal bil dit, det var interessant. Det fungerte sånn at vi gikk bort på en stor parkeringsplass der vi ble omringet av folk som lurte på hvor vi skulle. Vi fikk etter hvert satt oss inn i en bil som skulle til Windhoek og måtte vente på at bilen ble fylt opp. Bilen var av type gammel og illeluktende, men vi klaget ikke! Kom oss etter et par-tre timer til backpackeren vi skulle bo på, Paradise Garden. Var et hyggelig sted med masse tyske ungdom, et ålreit rom vi delte med to andre jenter, fint bassengområde, felles bad og kjøkken til 90 N$ per natt (ca 70 kr).

Torsdag spiste vi middag med Scobie rett etter vi kom frem, så var vi hjemom og slappet av og skiftet og ordnet oss før vi dro ut på karaokebaren vi også var forrige gang. Det var gøy denne gangen også og det ble et par sanger på oss. Vi møtte også noen andre norske jenter der, de var sykepleierstudenter fra Høgskolen i Hedmark. Vi dro etter hvert videre til en nattklubb som het Fashion Bar og danset til moderne Afrikansk (Namibisk) musikk. Slutter aldri å fasinere meg over hvordan afrikanerne danser, de er helt rå! Det var veldig gøy hvertfall, og helt supert å ha med seg et par lokale gutter som passer på oss så vi slipper å være utrygge og kommer oss trygt hjem igjen.

Fredag var vi oppe i 10-tiden og dro selvfølgelig rett på shopping! Ellers var vi en tur på Cafe Zoo der det er gratis internett og snakket med både Martin og Daniel på Skype! Det var superhyggelig å høre noen kjente stemmer igjen :) Spiste Oryx-stek til middag på Joe's Beerhouse, der Scobie etterhvert plukket oss opp og kjørte oss hjem for å skifte før det bar ut på dansing igjen. Nok en gøy kveld!

Lørdag var det også opp på shopping og suvernir-kikking før vi dro tilbake til backpackeren og slappet av litt ved bassenget. Både på torsdag og fredag møtte vi en hyggelig gutt som het Isac som er manageren på en vinbar som heter "Winebar", og på lørdag ble vi invitert dit på vinsmaking i solnedgangen. Der møtte vi også Scobie og Shaun som hadde med seg Simen, en norsk sykepleierstudent. Det var hyggelig. Etterpå prøvde Shaun og Scobie å få med oss inn på et bryllup, men det gikk dessverre ikke, så vi dro og spiste middag på en kinesisk restaurant. Vi dro på Joe's for å møte noen svensker som guttene kjente så, tro det eller ei, bar det ut på nattklubb igjen!

Søndag kjente vi at nattklubb tre dager på rad var litt slitsomt, så vi fikk ikke alt for mye ut av dagen. Scobie kjørte oss på en liten "sightseeing" blant annet til et sted med utsikt over hele byen. Ellers fikk vi omsider pakket sammen og reist tilbake til Otjiwarongo i 17-tiden. Vi brukte samme transportmetode tilbake igjen. Når vi kom til parkeringsplassen der vi skulle finne en bil var det tre menn som seriøst spurtet til taxien vår og begynte nesten å sloss om bagasjen vår for å få oss i bilen sin. Syke greier! Vi fikk hvertfall bil fort og den luktet ikke vondt engang! Hjemme igjen i 19.30-tiden etter en morsom helg i captial city!

ETOSHA

I helgen tok jeg og Lise turen til nasjonalparken Etosha! Anjas venn, Scobie, som vi møtte i Windhoek var reiseplanlegger, sjåfør, kokk og hyggelig selskap. Han plukket opp to trøtte tryner rundt halv 8 lørdag morgen, vi hadde nemlig sjekket ut ”DownTown”, utestedet i Otjiwarongo på fredag og sovet ca 2 timer før vi måtte opp og pakke.

Vi stakk innom Spar og handlet inn mat for helgen før vi satte kursen nordover. Lise kapret baksetet og sovnet relativt fort, mens jeg hadde ansvaret for å holde sjåføren med selskap. Selv om jeg mot alle forventninger klarte å holde meg våken var jeg nok kanskje ikke tidenes selskap.

Kort sagt var det en kjempehyggelig helg med campingliv, teltoppsetting, basseng, grilling, øl, giraffer, sjakaler, zebraer, gnuer, springboker, timon og pumbaer, elefanter på nært hold og mye latter og glede.

Zebraer så vi mange av. Haugevis!

En gjeng med gnuer i skyggen av et tre.

Vel fremme på campingplassen, strålende fornøyd!

Impala.

Scobie setter opp telt.
Og Lise setter opp telt.

Lise kjører bil på gæren side av veien! Ikke nok med det, men rattet var tilogmed på gæren side!

Campingplassen vår første dagen. Koslig!

Denne sjakalen kom og spiste opp middagsrestene våres - rett fra hånda!

Lilac-breasted roller. Hvertfall det den lignet mest på i brosjyren. Den var fin!
Anita, Lise og Scobie utenfor den andre lodgen vi sov på som lignet litt på Kardemommeby!

Ti minutters avslapning ved bassenget i "Kardemommeby" før elefantjakten.

Denne elefanten kom skummelt nærme bilen og blåste i snabelen sin! Uuæææ!

Giraffen Laffen gir alltid blaffen i om det er fløte nok i kaffen!

ERINDI - SAFARI OG LUKSUSLIV!

Denne helgen gikk turen til Erindi! Erindi er en stor park med masse ville dyr og en fantastisk luksuslodge. Vi ankom fredag ettermiddag, og fikk utdelt to kjempefine rom med utsikt mot et vannhull der mange dyr kommer for å slukke tørsten og kjøle seg ned. Hele helgen var alt inkludert i prisen som vi betalte for lenge siden, så det føltes nesten som det var gratis. Vi kunne bestille hva vi ville fra baren, og det var helt fantastiske måltider. Spiste blant annet snegler i hvitløkssmør (utrolig godt!), oryxstek med champignonsaus, friterte scampi med sweet chili-saus, salat, kyllingboller med innbakt skinke og ost og masse annet herlig! Rett utenfor restauranten var det et stort vannhull der det var krokodiller og flodhester, og andre dyr kom innom innimellom.

Flodhestbaby til venstre og resten av flodhestfamilien til høyre i bildet. Flodhestene oppholder seg i vannet hele dagen, fordi hvis de går på land svetter de blod!

Lørdag morgen stor vekkerklokken på 5.30. Da var det opp og spise frokost, som bestod av blant annet mange forskjellige typer egg, kokken stod der og stekte egget sånn du ville, bacon og forskjellige skinker, cornflakes og yoghurt, grøt, lapper, muffins og masse mer. Vi satt oss gode og mette i safaribilen kl 6.30. Noe av det første vi så på safarien var en svær han-løve! Den lå i solen og slappet av, og vi kjørte nesten helt inntil, den var kanskje 5 meter unna på det nærmeste. Den var veldig fredlig og rolig, virket nesten ikke som den brydde seg om oss i det hele tatt. Ellers fikk vi se flere løver, giraffer, kudu, oryx, springbok, vortesvin med mer. Safarien varte i ca tre timer.

Soloppgang i Afrika. Nydelig.

Løvene sover ekstremt mye, også jakter de og spiser, også sover de ekstremt mye igjen.

Dette er en gammel og lat løve. Han lar ofte damene jakte for seg, så går han og spiser også legger han seg igjen. Men flott er han!

Oryx. Flotte å se på og smaker fantastisk!

Kudu-dame. Manne-kuduene er enda stiligere for de har krøllete horn. Smaker også godt.

Vi slappet av i stolene på restauranten en stund etter vi kom tilbake, med litt ”gratis” drikke og med utsikt over vannhullet. Plutselig kom det tre elefanter masjerende! Fantastisk! Vi hadde fått beskjed om at det bare var 14 elefanter i hele parken, så vi måtte ikke ha for store forventninger om å få se de. Men der kom de, og vi ble helt i hundre! De kom helt ned til vannhullet, så de var bare omtrent ti meter fra oss. Plutselig ser vi at det kommer en hel haug til, og det er med flere babyelefanter! Det var til sammen 13 stykker. Den minste var bitteliten og utrolig søt.

Denne gjengen kom på besøk når vi satt og slappet av på lodgen. Uforglemmelig!

Etterpå var det lunsj, som også var helt nydelig, så var det kaker og kaffe og deretter var vi igjen klare for safari. Denne gangen fikk vi se flere løver, giraffer, flodhester, krokodiller, kudu, oryx, springbok, gnu og høydepunktet –zebra! De er helt fantastisk flotte, og var heller ikke vanlig å se (hvertfall sa de det til oss, kanskje sant, kanskje for å få oss til å føle oss spesielle). På slutten av safarien stoppet vi på en plass og så på solnedgangen, mens vi fikk vin, øl, brus, whisky eller noe annet alkoholdholdig drikk. Da vi dro derfra var det mørkt og resten av veien hjem dro vi igang allsang på safaribilen og fikk med oss både sjåføren og de andre menneskene som var der. God stemning! Zebraer. Sorte med hvite striper eller hvite med sorte striper? Hvertfall vakre og raske!

Giraffamilie. Giraffer er også fantastiske skapninger og de eneste som går som dinosaurene, med begge høyrebeina samtidig og begge venstrebeina samtidig. De har heller ikke noen lyd og kommuniserer med ørene, og når de blir født detter de 2 meter ned og deiser i bakken. Ikke rart de er litt rare!

Fem fornøyde jenter var tilbake til middag, og var enige om at vi hadde sett alle dyrene som vi hadde håpet på å se bortsett fra nesehorn, men vi sutret ikke av den grunn. Forsynte oss rikelig av den herlige maten og hadde ikke før begynt å spise før Lise Margrethe påstår at det kommer flere elefanter til vannhullet. Lise snur seg og ser og utbryter: ”det er ikke elefanter, det er nesehorn!” Og sannelig står det ikke plutselig to nesehorn ved vannhullet rett utenfor! Vi blir igjen helt i ekstase og løper ut for å se de bedre. For en dag!

Nesehornene som gjorde dagen helt komplett.

Søndag morgen var det opp til 5.30 igjen for ny frokost og safari. Ettersom noen av oss ikk hadde sett elefantene på lørdag var det ytret stort ønske til sjåføren om å se de, og det ønsket ville han innfri. Så bar det ut på elefantjakt. En del av dyrene i Erindi er merket sånn at de kan søke etter de og finne ut hvor de er, så lenge de er innenfor 500 meter. Etter rundt en halvtimes tid fant vi elefantene. De var ganske svære når man var nede på bakken like ved siden av dem, og i tillegg var de ganske agressive fordi de hadde små barn. Det hele ble ganske spennende, et par ganger måtte vi flykte, men så roet de seg og vi nærmet oss igjen. Så lenge barna var et stykke unna var det nokså rolige, men når barna var i nærheten ville de ha oss bort. Jeg syntes det var kjempespennende, mens noen syntes det ble i skumleste laget.

Elefantbæsj. Vi nærmer oss!

Elefantokse. Snill som et lam så lenge barna er trygge.

Da vi kom tilbake til lodgen igjen var det fortsatt frokost, så vi spiste like gjerne litt til, mens vi satt og slappet av på restaurant-verandaen og så på dyrene ved vannhullet. Det var stort sett det vi gjorde resten av dagen til vi ble hentet. Fikk med oss lunsjen også, før vi ble hentet og måtte ta farvel med luksuslodgen, vannhullet, bassenget og den herlige helgen og reise tilbake til Otjiwarongo igjen.

Denne lille skilpadden fant vi på vei hjem fra Erindi. Søt, men engstelig!

Kort oppsummert en helt fantastisk helg som jeg aldri vil glemme!

ZAMBIA OG VICTORIA FALLS

Denne helgen har vi vært på langtur! Satt oss på bussen til Zambia kl 22 fredag kveld og var fremme i Livingstone ca 16.30 på lørdag. Bussturen gikk faktisk overraskende bra. I begynnelsen satt vi sammen helt forresten i bussen, noe som ble ganske varmt og slitsomt da air-condition ble skrudd av. Etter en stund fant vi ut at det var flere ledige seter, så vi flyttet oss så vi hadde en hel to-seter hver, og i tillegg ble air-condition skrudd på igjen. Da sov vi søtt og jevnt nesten hele resten av turen og var relativt uthvilte da vi omsider kom frem til Livingstone noen timer forsinket.

På grunn av forsinkelsen hadde vi en del kortere tid enn det vi hadde regnet med og fant ut at vi bare måtte kaste oss rundt og få reist til Victoria Falls med det samme. Ikke bare bare da vi ikke hadde riktig myntenhet, vekslingskontorene var stengt, de kunne ikke veksle på backpackeren.. Vi måtte ta taxi til en minibank, men den ville ikke ta imot kortene våres, kjøre til neste minibank som heldigvis tok imot kortet. Hvor mange Zambiske Kwacha trenger man på 19 timer i Zambia? Hvor mye er egentlig en Kwacha?

Vi kom oss omsider til Victoria Falls og fikk betalt oss inn. Selve fallene var helt fantastisk! Siden det er regntid var det utrolig mye vann, man kunne ikke se bunnen på grunn av vannspruten. Etter hvert fikk vi plutselig en guide som vi ikke helt vet hvor kom fra, men han var hvertfall veldig hyggelig og tok oss med på en runde. Når vi kom nærmere fallene begynte det å ”regne” fordi det sprutet så mye fra vannfallet. Det ble bare mer og mer vått og vi ble helt gjennomvåte. Til slutt sprutet det så mye at det var som å gå ute i regnstorm, vi greide nesten ikke å se fordi vi fikk så mye vann i ansiktet. Taxisjåføren som kjørte oss til fallene spurte om vi var klare for å bli våte, men dette hadde vi ikke forestilt oss! Vi fikk naturligvis ikke tatt så mye bilder med kameraet, men mange bilder er lagret i hodet. Etter turen var ferdig glemte vi helt å ta bilde av hvor våte vi var for vi var så opptatte av å komme oss tilbake til backpackeren å få dusjet og skiftet.

Vi bodde på Jollyboys, en veldig koslig backpacker lodge som vi dessverre ikke fikk nytt så mye ettersom vi bare var der noen få timer. Spiste middag også satt jeg og Lise Margrethe oss ned for å spille litt Uno og fikk selskap av to danske gutter på kanskje 15 år som var på klassetur. La oss ganske tidlig i de bittesmå bungalowene våre der to og to delte en smal dobbeltseng og dyne og alt og vifta stod på for fullt for å tørke klærne våres (+ penger, kortstokk, kameraetui, veske, lommebok osv.) til vi måtte reise igjen dagen etter.

Søndag var det tidlig opp for å få så mye ut av Zambia-turen som mulig. Jeg og Cathinka hadde håpet på å få melde oss på elefantridningstur, men damen i resepsjonen var så lite behjelpelig at vi til slutt ga opp og bestemte oss for å bli med Lisene til Victoria Falls Bridge der det er strikkhopp. Mens Lisene styra og ordna med strikkhoppingsgreier (som til slutt aldri ble noe av) nøt jeg og Cathinka den utrolig fine utsikten over fallene og elven, tok litt bilder, snakket med et titalls menn som flokket seg rundt oss for å selge oss ting, var en liten tur i ingemannsland mellom Zambia og Zimbabwe og også så vidt over grensa til Zimbabwe, holdt ”fifty billion dollars”-seddel fra Zimbabwe og kjøpte lykkebringende smykker til oss alle. Må også nevnes at det bare trasker bavianer rundt i gatene, helt merkelig! Etter en stund måtte vi sjappe oss tilbake til Jollyboys, raske med oss tingene våres og gå til bussen igjen. Stoppet innom et bakeri og kjøpte med oss noen scones og en glasscola hver og sprintet videre mot bussen. Helt sykt mange Zambiske menn som stod/gikk rundt oss og maste om diverse, de fleste tror jeg ville at vi skulle veksle penger og noen maste om at vi ikke hadde lov til å ta med oss glassflaskene ut av bakeriet. Stress!

Vi fikk lempet inn bagasjen vår på bussen og kommet oss om bord, så var det bare 17 timers busstur tilbake til Otjiwarongo igjen. På veien kræsjet vi med en svær fugl så hele frontruta i overetasjen på dobbeldekkeren knuste. Pyttpytt – bare å teipe litt og kjøre videre. Så også en svær elefant som stod i veikanten, så elefant-fareskiltene er ikke bare til pynt! Så også den sykeste stjernehimmelen noen gang, har aldri sett noe lignende i Norge. Måtte ut og vise passene våres to ganger i løpet av turen i tillegg til at vi må vise de på begge sider av landegrensa. Hadde to seter hver denne gangen også så turen gikk fint selv om jeg ikke fikk sove så mye. Var fremme i Otjiwarongo igjen litt før kl 5 på morgnen og da var det deilig å komme ”hjem til sin egen seng”.