22.02.2010

STUDIEUKE I WINDHOEK

Denne uken har vi vært i Windhoek, der vi trodde vi skulle delta på forelesninger på universitetet.

Mandag morgen dro vi til universitetet og vente tålmodig. Det endte med at vi måtte reise hjem igjen uten å ha gjort noen ting. Tirsdag morgen fikk vi tak i Kwani, kontaktpersonen vår i WindhoekDa fikk vi beskjed om at vi skulle i en barnehage, ikke universitetet. Taxien fant frem og Kwani, en hyggelig, eldre afrikansk dame kom og møtte oss. Vi ble geleided frem til klasserommet til det vi trodde var 3-6 åringer. Det viste seg at det var klasserommet til en gjeng 18-30 åringer. Vi ble altså noe overrasket der vi stod foran en gjeng med voksne mennesker og skulle presentere oss selv. Resten av uken, bortsett fra fredag som var studiedag, deltok vi på undervisningen til Training Course for Pre Primary Teachers. Der lærte vi blant annet at barn bruker 4 bleier per dag, at man må vaske hendene etter toalettbesøk og andre overraskende ting. På torsdag var det vår tur til å holde en slags undervisning for dem. Vi valgte å bruke det vi hadde hatt i barnehagene under aktivitetsuka, og fortelle hvorfor vi hadde valgt teater og sang og hvordan vi kunne jobbet videre med det i barnehagen. Kwani sa etterpå at i Namibia så er fokuset ”hvordan bli lærer”, mens vi også har fokus på ”hvordan være barn” og det er egentlig ganske beskrivende for forskjellen mellom barnehagene her og hjemme. Hjemme deltar vi i lek på barnas premisser og nivå og er på en måte en av dem, mens her setter de voksne i gang leker, men deltar ikke i leken selv.

Ellers har vi hatt mye fri og har nesten følt at vi har hatt en ferieuke og det har vært deilig! Vi har shoppet masse, kanskje litt i meste laget med tanke på pengeforbruk og ikke minst at vi skal få med oss alt hjem til Norge igjen. Jeg gikk på en smell på skofronten da jeg hadde med meg 5 par mer tilbake til Otjiwarongo enn jeg dro derfra med (men det er jo så billig!!!).
Vi fant en restaurant som het Café Zoo der det var gratis internett, noe vi i stor grad benyttet oss av. På tirsdag dro vi rett dit etter skolen og ble der til kl 19 på kvelden, bare avbrutt av noen runder i butikkene i nærheten. Da vi kom tilbake på onsdag begynte de som jobbet der å le.

Senere på onsdag møtte vi Anja Kristin på Joe’s Beerhouse. Ganske spesielt å møtes igjen etter rundt 15 år, enda mer spesielt å møtes etter rundt 15 år I NAMIBIA, spesielt når begge to bor i Oslo. Det var hvertfall en veldig hyggelig middag på en ordentlig gjennomført restaurant og med veldig god mat. Etter vi var ferdige med å spise ringte Anja en venn fra Namibia som kom og hentet oss. Vi dro alle til Chameleon, lodgen vi bodde på, og tok en øl i baren før vi tok kvelden. Scobie, Anjas venn, fortalte at det var karaoke hver torsdag på en slags bar i byen, så på torsdag bar det av gårde på karaokebar! Der hadde vi det kjempemoro, jeg og Lise ble dratt opp på scenen et par ganger litt motvillig. Vi sang blant annet Ice Ice Baby, Summer of ’69 og Mamma mia. Takk til Jeanette, Lise, Anja, Norbet og Scobie for en toppers kveld!

På fredag dro jeg og Lisene på kino! Det var helt supert å drømme seg bort i en annen verden, og når filmen var ferdig hadde vi nesten glemt at vi var i Afrika. Filmen vi så var ”Valentines Day”, ikke tiårets film, men morsom og lett underholdning og med mange kjente skuespillere. Lørdag dro vi (jeg og Lisene) på Joe’s Beerhouse igjen. Der spiste vi et grillspyd med struts, krokodille, kudu, zebra og kylling, og det smakte uventet godt! Aller best var kudu, men både struts, zebra og krokodille var også veldig bra (jeg kom aldri helt til kyllingen).
Søndag måtte vi dessverre forlate hovedstaden igjen, noe jeg syntes var ganske trist. På veien hjem stoppet vi i Okahandja. Først var vi ved et ”hot springs” sted og tok et ikke akkurat avkjølende bad, men det var ganske ålreit likevel. Etterpå gikk vi på et marked der det er masse boder som selger typisk afrika-ting, for eksempel tresmykker, dyr i utskåret tre eller stein og trommer. Det er stort sett menn som jobber der og de er helt sykt pågående. En mann fulgte etter meg med en liten elefant fra vi kom til vi gikk og greide å gå fra 120 til 30 ND uten at jeg sa noen ting. Hvertfall dro jeg derfra en giraff og tromme rikere!

Sist, men ikke minst en liten oppdatering på barnehagefronten. Var første dag i barnehagen på to uker i dag og det var både fint og slitsomt. En av guttene som har blitt veldig knyttet til meg fulgte etter meg veldig mye i dag, og når jeg ble hentet begynte han å hylgråte. Jeg prøvde å trøste han og si at jeg kommer tilbake i morgen, men han skjønner jo ikke hva jeg sier. Det var helt forferdelig å sette seg inn i bilen og se han hikste og se på meg med tårevåte øyne og forlate han til seg selv og alt det utrygge i barnehagen. Jeg felte en tåre eller to selv i bilen på vei hjem..

3 kommentarer:

  1. Hva du opplever. Blir litt våt i øyekroken jeg også når jeg leser det du skriver.Sannelig godt at du fikset deg noen nye skopar, slik at du ikke må være barføtt når du kommer hjem :-)) Her trenger vi skikkelig utesko om dagen. I dag tidlig var det minus 33 i Skåret. Huttetu sier nå jeg. Alt er bare bra her i Trysil. Håvard vokser så fort, nå følger han med og smiler når vi dikker og duller med han. Mette har det bra, hun vokser hun også og smiler selv om vi ikke dikker så mye med henne da.... Jeg følger spent med deg videre, Anita. Glad i deg! Klem fra tante.

    SvarSlett
  2. Så artig å få en oppdatering igjen:) Synes det er veldig spennende å lese om hva dere foretar dere. Jeg er lettere bekymret for hvordan du skal få med deg alt du shopper hjem, men dere finner vel en løsning på det også.
    Huff, det er ikke greit å måtte reise fra et lite barn som ser på deg med store brune, tårevåte øyne. Skjønner godt at du måtte felle noen tårer....
    Blir spennende å høre hva dere finner på til helgen! Klem.

    SvarSlett
  3. bestemor og bestefar.27. februar 2010 kl. 00:15

    Hei igjen Anita! Det er hyggelig å lese oppdateringene dine. Dagene og ukene er spekket med opplevelser skjønner vi. Nå har dere vært borte halve tiden snart. Det går fort! Jeg tenkte da du fortalte om den lille gutten som ble så ulykkelig da du dro, at det er sikkert mange barn som blir glade i dere, og dere i dem også. Her går dagene, eller rettere sagt kvelder og netter til TV titting. Vi blir vel firkantet i øynene før OL er over, men vi sanker gullmedaljer. Og det er heldigvis bare hvert fjerde år, så vi har litt tid å normalisere oss på. Jeg tror dere snart må ta litt pause i shoppinga, ellers må dere leie et ekstra fly hjem.. og egentlig så er det rart magen tåler all den rare maten dere spiser! Ha det fortsatt godt! Klem fra bestemor og bestefar.

    SvarSlett