HELG OG BARNEHAGE

Vi har hatt vår første helg i Otjiwarongo og den har vært bra! Fredager har vi studiedag, så vi var ikke i barnehagen, men skrev refleksjonsnotat og fikk sendt det av gårde til HiO. Ellers slappet vi av, på kvelden tok vi en liten øl og spilte kort.

På lørdag var det Crocodile Ranch som stod på programmet. Vi hadde hørt at det var mating av krokodillene kl 12, så vi kom ca ti på, men så hadde tiden blitt endret til 11, og de blir bare matet en gang i uken.. Menmen, det var moro å se de, gigantiske skapninger. Hannene veier rundt 1 tonn! De hadde både voksne krokodiller og babykrokodiller. Det er de små som de lager vesker, sko, belter osv av, og disse hadde de veldig mange av. De store har de nok mest for å lage flere babyer, og det er selvfølgelig flest hunkrokodiller. Jeg tror guiden sa det var 44 store krokodiller; 4 hanner og 40 hunner, så hannene har nok å gjøre (eller som guiden sa ”they have very many wives!”). Ellers var det ikke så mye action der, krokodillene var nok stappmette og lå nesten helt stille, men det var alikevel moro å ha vært der. Vi vurderer å dra tilbake en annen helg for å få med oss matingen, og kanskje prøve oss på en krokodilleburger på restauranten der.

Senere på dagen ble vi med William, Ernst og Bucky på en liten gåtur, som endte opp på en bar i nærheten. Will er en frivilligarbeider fra USA som bor hos naboen vår Ernst, som er politimann. Bucky er broren (eller svogeren, vi er ikke helt sikre) til Mariane som vi bor hos, og sjåfør for oss. Vi satt hvertfall en stund og snakket der, og spiste en skikkelig deilig melon! Ålreit å bli vist litt rundt og bli kjent med andre mennesker.

På kvelden var vi sammen med almennlærerstudentene, først pizza på en slags restaurant, så dro vi ”hjem til oss” og slappet av resten av kvelden.

Søndag var vi med Mariane i kirken. Kirken heter Redemption Gospel Church, og er altså en gospelkirke. Det var spennende å være med på, men også ganske sykt. Det startet med mye sang og moro, så var det bønn og det tok av! Presten ropte ut og skrek, mens alle andre ba sine egne bønner høyt, og dette varte ganske lenge. Prekenen var også veldig høylytt og lang, og veldig mye gjentagelser. Innimellom ropte han ut ”Halelujah!” eller ”Amen!”, også svarte forsamlingen. Vi måtte også komme opp og presentere oss selv for menigheten, for vår egen ”safety” ifølge Mariane. Uansett, det var moro å ha vært med på, men ikke så nøye å være med igjen. Hele gudstjenesten varte i 3,5 timer!

Det har også vært to nye dager i barnehagen siden sist. Det er virkelig utfordrende, det er så mye jeg har lyst til å sette fingeren på og ikke minst endre, men vi har fått beskjed om å ikke være så kritisk til lærerene ”fordi vi må huske på at de lever i en helt annen kultur”. Jeg synes fortsatt ikke at man kan skylde på kulturen fordi man slår barn, eneste grunnen er at man har for dårlig kreativtitet, empati, sosial intelligens eller et eller annet til å finne på en annen måte å få respekt fra barna på. Etter min mening får barna heller ikke respekt for lærerene når de slår, de er redde for dem, og det er to forskjellige ting. I dag hadde vi besøk av en dame som skal hjelpe lærerene i barnehagen til å bli flinkere lærere og bedre pedagoger, hun skal liksom være et forbilde. Læreren i min barnehage har ikke slått barna før, men damen på besøk sa ”you have to beat them, that’s the only thing you can do”. Jeg blir helt satt ut, men jeg kan ikke si noe heller fordi jeg må respektere deres kultur. Blæh! Jeg blir gæren av at det er så mye dårlige pedagoger!! I dag kjeftet hun først på en gutt, så begynte han å le og da ble hun så usikker at hun også begynte å le. Etterpå kjeftet hun på han igjen, og så begynte han å le og da tok hun opp en sko fra gulvet og truet med å slå han!! Og barna som er sjenerte får så mye kjeft at det er helt utrolig. Hvis noen ikke tør å danse når læreren sier at de skal danse så får de huden full fordi de ikke hører på læreren, istedenfor at læreren for eksempel danser sammen med de eller på en eller annen måte prøver å bygge opp selvtillitten deres. Og hvis noen dummer seg ut, for eksempel faller når de danser, så er det ikke nok at barna begynner å le, men læreren gapskratter av den stakkars ungen som datt. Huffameien! Det er så mye uthenging at det er til å gråte av. Dere har sikkert skjønt poenget nå så jeg skal ikke skrive mer, men er sikker på at jeg kunne skrevet herfra til månen om alt som er tragisk i denne lille barnehagen i slummen i Namibia (og det kommer sikkert mer etter hvert..).

Håper alle har hatt en fin helg hjemme, til helgen igjen skal vi ut å reise og det gleder vi oss veldig til!