Her kommer det egentlige innlegget! :)

JAAAA! Endelig fremme i Namibia. Nå er vi på et koslig gjestehus som heter Chameleon. Her sover vi i backpacker lodger, vi har basseng, bar, utendørs kjøkken, tv’stue og ikke minst 27 grader i skyggen! Neida, vi har det ikke vondt, men dette er fortjent etter en laaang reise. Reisen begynte med en god del overvekt! Jeg hadde 8,7 kg i håndbaggasjen som kunne veie 8 og 22,4 kg på innsjekket bagasje som kunne være 20. Jeg slapp billig unna og slapp faktisk å betale noe takket være en snill (men sur) dame i innsjekkingsskranken. Jeanette med sine 38 kg derimot….

Herfra gikk turen mer eller mindre smertefritt helt til vi skulle boarde inn til siste etappen fra Sør-Afrika til Namibia. Da fikk vi ikke ha med håndbaggasjen vår om bord. To sure damer (hvor ble det av gjestfriheten og alle de smilende menneskene vi hadde hørt så mye om..? ) forklarte på sin spesielle engelsk (og vi forstod det til slutt) at vi måtte levere fra oss sekkene våre når vi skulle gå om bord i flyet. Det skal også nevnes at Lise Margrethe (fra nå kalt Maggie) slapp dette fordi hun hadde mindre sekk enn oss andre. Det de derimot ikke brydde seg om var at hun hadde tre håndbaggasjer som til sammen veide nesten dobbelt så mye som det våres gjorde. Men de hadde rett i at selve sekken var mindre..

Sekkene som vi skulle få tilbake når vi gikk ut av flyet igjen fikk vi ikke tilbake når vi gikk ut av flyet igjen. De ble sendt med resten av bagasjen, altså manglet vi blant annet en del kopier av visum. For å gjøre en lang historie kort brukte vi mellom 1 og 2 timer fra vi landet til vi fikk komme oss ut av flyplassen. Det var også ganske guffent når vi endelig hadde funnet all bagasjen vår ble vi omtrent forfulgt av et 20-talls afrikanske menn som stirret og ”kjempet” om å få kjøre oss til sentrum. De stod og ventet mens vi tok ut penger og dro omtrent i koffertene våres for å legge de i deres taxi/buss. Vi endte med å sitte på med en minibuss sånn at alle kunne sitte sammen istedenfor å splitte oss i to taxier. Sjåføren viste seg å være en ordentlig hyggelig mann som advarte oss mot diverse korrupsjon, tyverier og lignende. Så ankom vi altså Chameleon! Vi gikk en liten tur til ”Pick’n pay” (supermarked) som var stengt på grunn av varetelling. Kom oss med en rar og noe ekkel taxisjåfør til en sparbutikk, der han omtrent fotfulgte oss rundt. Men vi kom oss tilbake til Chameleon igjen, fikk laget oss middag på utendørs-kjøkkenet, spist, slappet av – og nå sitter vi her – blide og fornøyde og relativt slitne!

I morgen går turen videre til Otjiwarongo der vi stort sett skal tilbringe de neste 3 månedene. Det blir spennende å møte Mariane – damen vi skal bo hos, og se hvordan denne lille byen vi skal bo i er.