SOSSUSVLEI

LISE OG ANITA

Denne helgen dro jeg og Lise til Sossusvlei. Reisefølget bestod av oss, Scobie som igjen var sjåfør, reiseleder, kokk osv, svenske Jonna, Joachim og Carolin, norske Marte og Simen og namibiske Winslo. Avresie var kl 05.00 fredag morgen, etter et par timer med søvn.. Sov litt i bilen, men prøvde også å få med meg en del av naturen, hvertfall etter soloppgang. Stoppet og spiste frokost på en liten rasteplass med fantastisk utsikt! Bildene sier ikke halvparten! Hadde en liten stopp på en lodge hvor det var mange søte gamle biler.

Etter vi ankom lodgen spise vi lunsj, slo opp telt, slappet av ved bassenget og tok oss en pils i baren. Jeg og Lise var også så heldige å bli påspandert en tequila... På kvelden var det grilling og øl på teltplassen vår, veldig hyggelig! Sov godt og trangt, tre stykker i et minitelt, og jeg vant plassen i midten og i tillegg hadde jeg ikke pute! Flaks! Var en lettelse da vekkerklokka ringte 05.30 og jeg kunne gå ut av teltet igjen.

Lørdag morgen bar det avgårde til dune 45 for å se på solnedgangen fra toppen av sanddyna. Noen av oss nådde toppen, andre kastet inn håndkleet halvveis. Helt fantastisk på toppen av sanddyna da solen tittet over kanten og kastet lys og skygger rundt oss, og også herlig å løpe barbeint ned sanddyna etterpå!
Turen gikk videre til death vlei, som var fantastisk. 900 år gamle døde trær som vi klatret i og som ga meg "et par" fliser i hendene. Heldigvis hadde vi med oss sykepleierstudent Simen som prøvde å reparere meg.

Sossusvlei var neste på dagsorden. Fikk også sett en sidewinder, en slange som beveger seg sidelengs. Ganske fasinerende. Må også nevne at det begynte å bli helt ufattelig varmt, og vi hadde drukkte opp det vi hadde av vann. Det var derfor en lettelse å komme tilbake til bilen, der kaldt vann og øl ventet, og deretter lunsj på lodgen.

Slappet av noen timer ved bassenget, baren og teltplassen før vi dro avgårde igjen for å stikke innom en canyon før vi skulle få med oss solnedgangen fra en annen sanddyne. Canyonen var fantastisk. Solnedgangen var... tja.. Kom til sanddynen og klatret opp på første topp. Høye i hatten som vi var bestemte vi oss for å klate til neste topp, som viste seg å ikke være en topp, og det var ikke neste topp eller neste topp eller neste topp heller. Vi ga sanddynen kallenavnet "the never ending dune" og ble gode og svette, slitne, anpustne og halvdøde før vi til slutt nådde noe vi ble enige om å kalle toppen. Solen hadde til vår skuffelse allerede gått nesten helt ned, men vi ble sittende og nyte siste dagslyset og slappe av en liten stund før vi måtte komme oss ned igjen. Å klatre opp sanddyner er SLITSOMT!

Ble grilling igjen når vi kom tilbake til teltplassen. Vil også nevne den helt utrolig fantastiske stjernehimmelen man ser her nede. Har aldri sett så mange stjerner hjemme, og de er ikke bare over oss, de omringer oss. Kanskje fordi landskapet er så åpent, så virker himmelen så mye større.

Sov trangt og godt i midten av teltet denne natten også, men denne natten hadde jeg hvertfall pute og var såpass sliten fra lite søvn og mye varme at jeg sovnet nokså greit uansett.

Søndag morgen var jeg førstemann oppe kl 6! Også den dagen vi kunne sove så lenge vi ville.. Hade en behagelig og rolig morgen med en deilig dusj før jeg satte meg i stillheten og leste litt, mens de andre stod opp litt etter litt. Spiste frokost og drakk kaffe, slo ned teltene og pakket sammen alt før vi etter hvert begynte tilbaketuren..

Takk til Lise, Jonna, Joachim, Carolin, Marte, Simen, Winslo og Scobie for en fantastisk helg! Virkelig en av de beste jeg har hatt her nede.



På tirsdag var det forøvrig tid for å bli et år eldre! De fantastiske jentene jeg reiser sammen med vekket meg med bursdagssang, gave, kaffe og sjokolade på sengen. Kjempekoslig! Utrolig fin gave og mange koslige kort og brev jeg hadde fått med meg hjemmefra når jeg dro. Litt tårer i øynene da jeg leste de, det var utrolig hyggelig! Vi gikk en siste tur til Spar og Mr. Price, og jeg og Lise dro en siste tur og besøkte barnehagene vi hadde vært i første delen av oppholdet. Fint og trist å se barna igjen og si ha det for siste gang. Håper de klarer seg bra i livet, selvom de ikke har det beste forutsetningene.. De sang også bursdagssang for meg, fantastisk!

Så var det pakking av alle eiendeler vi hadde med oss hjemmefra og som vi har kjøpt her nede, og jeg skal innrømme at det ikke bare var litt.. Det tok tid, men vi kom i mål!

Så var det workshop med alle lærerene i barnehagene i Otjiwarongo. Vi holdt workshopen om læring gjennom lek, og det gikk bra. Vi lærte de noen sanger og leker og snakket om viktigheten av å la barna lære gjennom lek og ikke bare tradisjonell undervisning. Interessant, og jeg fikk enda en bursdagssang!

Jeg og Lise hadde bestemt oss for å reise tilbake til Windhoek allerede tirsdag kveld for å tilbringe bursdagskvelden sammen med vennene vi har fått der og få sagt ordentlig ha det. Vi kastet oss rundt etter workshopen og var i Windhoek i 20-tiden. Spiste springbok-kjøtt til middag på en tysk restaurant og det var helt utrolig godt! Kanskje det beste kjøttet jeg noen gang har spist. Etterpå ble det en liten tur ut, selvom det ikke var så mye liv på en tirsdagskveld var det hyggelig. Vi var også innom en bar i Katatura, ghettoen i Windhoek, og det var interessant! Morsomt å ha sett sånne steder også. Møtte en noe spesiell gutt der som blant annet sa "The doctor say I'm mentaly disturbed, but I think I'm fine!". Personlig er jeg litt usikker!

Akkurat nå sitter jeg på en kafé i Windhoek sentrum og skriver mitt siste blogginnlegg fra Namibia! Har sagt ha det til alle nye venner her nede og synes det er ganske trist. Litt rar følelse i magen, har møtt så mange bra mennesker og man vet jo aldri når eller om man får se de igjen, selvom jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å møte noen av de før eller senere. Bussen til Sør-afrika går om litt over 2 timer, og 21 timer i buss venter oss.. Håper på at siste uken av Afrika-eventyret blir like bra som de første 11,5 har vært!

Snakkes i Sør-Afrika! :)